Gradestokken rikker seg ikke i løpet av natten. Fortsatt fem varmegrader. I løpet av den timen det tar å sale opp alle hestene, får vi regn, sol og yr etter hverandre. Klok av fjellets uberegnelige vær, plasserer de fleste regnbuksen øverst i saldeltasken. Og den får vi bruk for.
Målet før lunsj er stølen Titrebu. Deretter rir vi videre mot Kjølabu. Oppover skrenter på fjellvante hester. Som ikke setter hoven ned tilfeldig mellom steinene, men akkurat der de må.
Oppå vugger seksogtjue sjeler ganske stille. Alene på en stein sitter heiloen og plystrer. Kroppen synes å ha blitt vant til vuggingen, været og lufta.
En søtlig lukt fra våt hest sprer seg i nesen. Tankene er milevis fra tettpakkede fornøyelsesparker. Selv om vi får prøve oss på et slags ringspill senere på kvelden.
Kjølabu er nemlig stedet for kåringen av turens Fjellrytter. Mesteren kåres i en omgang med hesteskokasting. Linn Merethe imponerte med å vinne, og mamma Bente imponerte omtrent like mye med å tape.